Skog og atter skog, men også velsignelse

tre

-Jeg kan ikke fatte at det kan være så mye skau, sier Jan idet vi passerer Trysil på vei mot Drevdagen for å ha vekkelsesmøte.
Samson som nettopp har vært sammen med Thor Ivar på masaimøter med dans og jubel ved Kilimanjaros fot sitter nå i litt stor Pizza bil sammen med to pratsomme brødre i Herren ved navn Erik og Jan. Et døgn forsinket har han kommet til Norge. Nå har han forlatt det sommervarme Kenya og det litt kaldere Østfold for å besøke et av Sveriges aller kaldeste steder nemlig Drevdagen ved Idrefjell.
Vi har liten tid siden det er fredag og møtet begynner kl 19. Temperaturen falt til under null grader allerede ved Elverum og nå er det litt is på veien flere steder. Det blir en rask hamburger på en bensinstasjon i Trysil som i følge Dagbladet er Norges mest fattige kommune. Idet vi passer svenskegrensen forstår vi at dette stedet er øde. Her møter vi nesten ingen biler og de få vi møter hilser vennlig på alle møtende biler. Ja, hyggelig er i alle fall svenskene.
Mindre hyggelig virker elgen som plutselig kommer springende ut i veibanen fra venstre, mens Jan bremser ned av all kraft. Hvordan våre venner som nettopp har vært her oppe for å skyte elg har klart å komme tomhendt tilbake uten noe elgkjøtt er for oss en gåte. Her går jo elgene langs veien. Her kan man jo fange elg med lasso. Vi forlater den øde veien og kommer inn på en enda ødere vei og vår afrikanske venn ser mer og mer betenkt ut.
-Kan det virkelig bo mennesker her ute på vidda?
Vi er på tur med Samson Kisemei for å skape interesse om misjon. Og dette ærend har brakt oss langt ut på det svenske høyfjellet. Her oppe må man reise 176 km bare få besøke et handlesenter. Ja, en vei altså. Det blir nemlig 176 km å kjøre tilbake også. Like langt unna ligger nærmeste sykehus.
-Kanskje jeg skal slutte å klage på at de har flyttet legevakta til Kråkerøy, tenker jeg stille.

DrevdagenSamsonJanDSC03912 DrevSamsonJanforfraDSC03916
Vi blir tatt imot med åpne armer, en fantastisk velkomst på Tallåsstugan. Folke og hans familie har en fantastisk historie å fortelle om hvordan Gud har gjort mirakler i deres liv. Lokalet er ganske så fullt. Mange kunne ikke komme, men likevel så er det mange som er samlet i lokalet. Jeg har med gitaren, men her oppe er jeg ikke alene om å spille. Vennene priser Gud, med både munnspill og gitar og søstrene synger også en engelsk lovsang slik at Samson også kan forstå.

DrevdagenkorDSC03909

Menigheten her er svært levende, de ber mye til Gud og vi merker at disse som samles har et dypt og rotfestet kristenliv. På kvelden ser vi årets første snøfall komme, dette er virkelig en idyllisk plass.

Neste dag går ferden videre til Viksjøfors som ligger i nærheten av Bollnäs. Jeg har kjent disse vennene i over 33 år, men jeg har aldri besøkt deres menighet. Men jeg har vært på mange teltmøter med vennene som også mange ganger har vært i Fredrikstad. Kirken deres er faktisk en skikkelig kirke med et lite spir. Denne kirken har venne fått helt gratis på forunderlig vis. Vi ser kirken fra huset hvor vi skal overnatte, den lyser opp der den ligge idyllisk på en topp i det lille samfunnet her. Våre venner i Sionforsamlingen forteller at de nettopp har besøkt vennene i Drevdagen og hatt en tredagers møtekampanje der. Vi smiler for oss selv vel vitende om at det er vi som er sterkt delaktig i at disse to flokkene har funnet hverandre og nå besøker hverandres møter selv om avstanden er ganske lang.
Sionforsamlingen opplever en god tid, mange av stedets narkomaner og drankere har kommet på møtene og blitt frelst. Dette har gjort inntrykk på både lokale myndigheter og innbyggerne i byene omkring dette tettstedet.

ViksjoforsDSC03918

Det er fullt i lokalet når vi kommer. Batteriet på kameraet mitt er tomt pga en eller annen feil så bilder av den flotte kirken og de flotte menneskene der har jeg ikke fått dokumentert denne gang. Samson er i storslag denne kvelden. Han fyrer løs. Jeg prøver meg på en svensk tolking av prekenen og det syntes jeg selv fungerte veldig bra. Nordmennene i salen syns også jeg er flink, men svenskene er muligens ikke like begeistret over min Svinesund-svensk med Lisleby aksent. Samson forteller om brødunderet.
Jesus älskar dig, Jesus vil hjälpa dig, Jesus vil at du skall uppleva honom, roper jeg ut på halvsvensk mens Samson smiler fra øre til øre og vinner alles hjerter med sitt vinnende vesen. Mange ufrelste har kommet i kveld og de før høre om Jesus som er den samme i Afrika som i Sverige.
Søndag morgen er vi videre på farten. Denne gangen er det Centrumkyrkan i Falun som vi skal besøke. Her er virkelig Samson på hjemmebane. Vi møter en gammel dame ved navn Hilldur. Tidlig på 70-tallet reiste hun ut med tre barn, de to minste, ett og to år gamle.
-Praaaaiiiise the Lord, roper gamle Hilldur med en uttale som ikke engang Thor Heyerdal kan matche. Hun snakker både engelsk og swahili med Samson. Hun tørker tårer og vet at hun og hennes avdøde mann har vært med på å starte en virksomhet som har fått ringvirkning for titusener av mennesker. Da de kom til Masailand var det bare to masaier som var kristne og den ene av disse var Daniel, Samsons far. Han var i ferd med å bli en av masaienes øverste ledere, men så ble han frelst.

FalunForsamlDSC03919

Centrumskyrkan har stor aktivitet på misjonsfronten. De annonserer flere misjonskonferanser og stevner og de driver med hjelpearbeid og misjon i flere land. Møtet begynner med salmesang og orgelbrus, men etter hvert blir det lovsang, men elgitar og bass. Hender går i været og vi priser Gud sammen. Agneta som var ett år da foreldrene fikk kallet til å reise til Kenya leder møtet. Hun og flere andre søstre har kledd seg med masaismykker og de forteller gripende om deres siste reise til Kenya.
Det er tydelig at Samson koser seg sammen med disse vennene som han kjenner så godt.

FalunBildeDSC03921

Søndag kveld meldes det snøvær over store deler av Norge. Jan som er vesentlig nøyere på detaljer enn det jeg er har heldigvis fått vinterdekk på bilen. Vi er bare i starten av reisen med Samson. Vi skal besøke en rekke steder i Østfold når vi kommer tilbake. I morgen tidlig reiser vi fra Falun, nå er det mørkt ute, men i dette boligstrøket er det litt av hvert som beveger seg ute i tussmørket. Naboen hadde ulv på tomten sin for et par år siden, sist år var det bjørn her, men vi har heldigvis ikke sett annet enn rådyr. Jeg håper ikke det er fullmåne i kveld, da er det ikke godt å vite hva som dukker opp… Uff, dette skulle jeg ikke skrevet, vi som er kristne tror jo ikke på slikt.

På vei til Nairobi

resturant Nairobi

Etter terrorangrepet i Nairobi for noen uker siden har de skjerpet vaktholdet overalt i Nairobi. Vi har nå akkurat kommet til Nairobi og overalt der vi skal inn så blir vi skannet og kroppsvisitert. Vi har møtt Line Borgersen med team fra Tumaini og Robert Masaga i dag. Jeg skal videre sammen med Robert til Giribe for å besøke Daniel.

Ser tilbake på noen fine dager ute i Loitokitok området sammen med Samson. Dette arbeidet er noe alle på Bless bør være stolte av å være med på. Mennesker blir frelst, menigheter blir startet og områder blir forvandlet ved Guds nåde.

Kommer til å savne Samson når vi skilles i morgen, men det gledelige er at vi treffes i Norge snart, da Samson kommer på besøk 16 oktober. Be for vår venn og broder at Gud forsetter å velsigne han i tjenesten.

Maurene ødelegger byggene

IMG_7179 Kopi av IMG_7223

Det har vært noen hektiske dager her sammen med Samson der, vi har reist rundt å sett på det arbeidet som Bless er med å støtter. Mange menigheter er blitt startet og flere menighets bygg er blitt bygget.

I Oldoiyo Lenkai er de i ferd med å ferdigstille ett etterlengtet nytt bygg og dette er det siste bygget som er sponset av Bless. Når vi ankom for å ha ett lite møte der, var de i ferd med å legge på taket på det nye bygget. Menigheten var så takknemlige over å ha blitt sponset med dette, da det gamle bygget er i fred med å falle sammen. Problemet med det gamle bygget er at treverk som er bærende i veggene er i ferd med å bli spist opp av maurer. Maurene er ett stort problem i området, så her må vi bygge med murstein nå, sier Samson.  Mens vi står å ser på bygget som har ferdige bygget vegger, begynner arbeiderne å montere opp takstoler og lekter. De har som mål å ferdigstille taket i dag med stålplater sier Jakop som er pastor i menigheten og gliser til Samson: Du må komme på innvielsen av lokalet Samson!

IMG_7204

En engasjert menighet med tro!
En veldig engasjert dame synger ut og hele menigheten lar seg rive med i lovprisning. Vi har nå kommet på besøk til David og han er bror til Samson og han heter David, og er pastor i denne menigheten. Kan fort forstå at denne menigheten har fått tak i noe spesielt når det gjelder sang og musikk. Lovsangslederen for kvelden synger engasjert og springer opp og ned i midtgangen. Noen danser, andre hopper, andre ler og noen gråter mens sangen løfter møte for hver setning som blir sunget. Det skal vise seg at denne menigheten er en menighet med tro og  som nå de siste årene har plantet 4 nye utpostmenigheter under seg. De har et problem og det er at de ikke har plass i menighets bygget lenger, til tross for at de har bygget ut lokalet en gang. Derfor har de satt i gang å bygge ett nytt stort bygg og fått reist alle veggene opp må.

Til nå har det kostet ca 120.000,- kr for det som er bygget og dette har vi brukt ca ett år på å bygge sier David. Dette er jo mye penger her ute og virker helt uoverkommelig å klare å få samlet inn. På mitt spørsmål om hvordan de har klart dette svarer David: Dette er bare ett mirakel og midlene har bare kommet inn, og det i hovedsak fra medlemmene i forsamlingen. Dette er et stor bygg som blir satt opp, men til tross for det sier David engasjert: når vi blir ferdig så kan hele menigheten komme på møte samtidig og da vil det nye bygget være fullt fra dag en!

IMG_7246 IMG_7244

Det startet med en flokk elefanter

Treet som alt begynte under

Vi kjører frem på støvete og humpete veier langt inn i ødemarken, og jeg tenker kan virkelig noen bo her? Kan ikke huske at jeg har sett ett hus på mange minutters kjøring. Vi passerer en eldre dame som jager to esler avgårde, og de er lastet opp med tomme vannflasker. Samson forteller at hun skal hente vann, noe hun må gjøre hver andre eller tredje dag. Jeg ble litt satt ut når Samson fortsetter med å fortelle at det er ca 10 km til plassen der det nærmeste vann er tilgjengelig. Det tar omtrent 5-6 timer hele denne turen, før hun kommer tilbake med vann. Tenk så velsignet vi er hjemme som har vann i mengder og det er bare til å åpne krana og så strømmer det frisk vann i ustoppelige mengder.

Etter å kjørt langt om lenge, så kommer vi frem til ett sted som heter Osotua, som ligger midt i ødemarken. Pastor Joshua møtte oss der og tok oss med til menigheten der. Her begynte alt sammen sier Joshua begeistret og peker på ett tre som står der, som har en litt underlig form. Hva starter her spør jeg undrende? Jo først så kom de en flokk med elefanter og tråkket ned treet, slikk at det har det rare formen, og det ble ett perfekt sted til å ha møter. Se her sier har etter å ha løpt bort, her var prekestolen! Her sitter menigheten! Det gnistrer i øynene til Joshua når han forteller om dette. Tenkt at Gud sendte en flokk med elefanter, så vi kunne få det perfekte tre til å ha møter under sier han.

IMG_7144 IMG_7148

Det ble startet opp med møter der i 2006 og det ble også startet opp en skole der under treene. Jeg har gått på skole her sier en ungdom til meg, og han forsetter med å kalle det første treet 1. klasse, ett annet tre for 2. klasse og der har du 3. klasse. Det var mine klasserom og der lærte jeg å lese og skrive sier han entusiastisk. Nå er situasjonen en helt annen der nede, de har ett fint menighetsbygg, det er blitt bygget en skole og nå bygges det en liten klinikk der. Skolen og klinikken er sponset av Tumaini, som deriblandt Line og Arly fra Bless er med å driver. Vi er så velsignet sier Joshua og peker rundt på alt det som ikke var mulig å fremskaffe, men har kommet som ett mirakel. Når vi dro derfra så lo jeg litt for meg selv der jeg tenkte: alt startet da en flokk med elefanter! Og nå har Gud velsignet området med menighet, skole og klinikk!

IMG_7154

Den gode hyrde

 

IMG_7066 IMG_7075

Byen Loitokitok ligger langt ute i ødemarken og rundt om byen går alle de ville dyrene fritt rundt omkring. Vi dro tidlig av gårde på mandags morgen da vi hadde mange steder vi skulle besøke, og på veien så stopper Samson bilen og jeg ser der at flere giraffer går over veien. Samson forteller at de ser ofte løver, leoparder, elefanter, bøffler, sebraer og andre dyr også mens de kjører langs veiene. Når vi leses om David som tok bjørn og løve i skjegget og slo dem i hjel, da forstår vi hvilket mirakel dette var sier Samson. Eller når Samson rev i stykker en ung løve med bare hendene. Når Jesus forteller om den gode hyrde, så forstår alle her i området denne lignelsen. Vi passerer mange som som går å driver dyreflokkene sine mens vi kjører frem  og gjeterne har med seg kjepper, små sverd og spyd, akkurat som på bibelens dager.

Menighetene vokser ut av lokalene

Jeg fikk fine Masai smykker av disse nyfrelste damene IMG_6975

«Vi må nå ut til våre naboer med evangeliet og derfor går vi ut å evangeliserer hver søndag etter at vi har hatt søndagsmøte. Hele menigheten går sammen og besøker hus og små landsbyer. Vi har bønnemøter hver fredag kveld, som varer helt til det er lørdag morgen». Dette forteller Jonatan som er pastor i en liten menighet som heter Embirika FPFK Church. Jeg sitter helt overveldet over hvor fantastiske disse menneskene er, da de fleste av dem er ganske nyfrelste, men det gnistrer av dem der de ivrer for Herren. Det er ikke lenge siden Samson startet møter der under ett tre og i dag er de i ferd med å vokse ut av lokalet de har.

Vi ble møtt med en gjeng unge masaier som danset, når vi kom frem til menigheten. Det var ett ganske lite lokale som jeg så, men det var fullt av mennesker som jublet, danset, hoppet, lo, gråt og klappet.  Bless har også hjulpet til her med å sponse lokalet og de var så takknemlige for den hjelpen de hadde fått. Samson fortalte at pga at de ivret så mye etter å evangelisere så vokser menigheten hele tiden.

Tror jeg aldri kommer til å glemme dette møte og det å forkynne for disse menneskene var helt fantastisk. De satt som tente lys og tok i mot det som Gud ville gi dem. Sist i møte så kom det ett ektepar som gav sitt liv til Jesus og de bodde bare noen hundre meter fra lokalet. De var så begeistret og sa at neste uke ville de ta med resten av familien så de også kunne bli frelst! Det er lenge siden jeg har sett så mange unge som var under Guds kraft, der de søkte frem til forbønn.

Tidligere på morgenen var vi en menighet i Loitokitok, der Daniel Kisemei, far til Samson er pastor. Lokalet var helt fullt og da hele menigheten ikke får plass i lokale må de ha to møter hver søndag. De har nå gått i gang med å bygge ett nytt stort menighetsbygg, fundamentene i bakken var allerede støpt. hele byggeprosessen har ett budsjett på over 4 mill norske kroner. Når jeg ser rundt meg her og tenker på hva de har av økonomi, tenker jeg: Disse trenger virkelig ett økonomisk mirakel! Uten å se enden av hvor midlene skal komme fra, har de satt i gang med byggingen i tro!

IMG_7028 IMG_7033 IMG_6961 IMG_6956

IMG_7036

Venn av «The Fire Preacher»

Ettermøte der Samson er med å ber for de som har kommet frem Menighetslokalet som Bless har gitt penger til Moses pastoren for menigheten Daniel Kisemei velsigner bilen

Sitter er på ett gjestehus i Loitokitok, langt ute i Masai land og ser toppen av Kilimanjaro som ruver så vakkert i landskapet med snø på toppen.  Tenker tilbake på denne dagen med mange gode inntrykk og jeg har fått møtt mange herlige mennesker.

Ved frokosten i dag så sier Samson at menighetene ser frem til at jeg skal komme og jeg setter derfor opp ett spørrende blikk på Samson. Uten å bli anfektet av min skeptiske holdning forteller Samson at når folket spurte om hvem jeg var, så hadde han svart: Han er en venn av Jan Brynildsen. Med dette var jeg mer en godkjent for å komme, da de hadde uttrykt at denne broderen ser vi frem til at skal komme da han er venn av «Jan – The fire preacher»

På ettermiddagen så ble det et besøkt i en menighet der Bless har sponset menighetsbygget for ikke lang tid siden. Menigheten ble startet under ett tre i 2010 og har nå vokst til omtrent 80 medlemmer. Moses, som er pastor i denne menigheten, uttrykte en veldig stor takknemmelighet for mirakelet som har hendt, slik at de har fått ett menighetsbygg. Det ble et veldig godt møte der og hele menigheten var åpen for evangeliet. Mange søkte frem til forbønn med sine behov.

-Denne bilen skal være velsignet sier Daniel, far til Samson.
Vi står utenfor lokalet etter møtet, men da starter møte nummer to, der Daniel preker om at alle ting i tempelet måtte innvies til tjeneste for Herren. Nå var det Moses som hadde kjøpt seg en bil og denne skulle avsettes til Guds rike. Til sist så la alle i menigheten hendene sine på bilen og ba om at denne bilen skulle bli en velsignelse for Guds rike.

Det å sitte sammen med gamle masai damer er en opplevelse for seg selv og de tar det som en selvfølge at du kan masai språket. Etter møtet var det mat til alle, med deilig kjøtt, ris og en mengde med deilig frukt. Etter hvert fikk jeg anledning til å sette meg ned sammen med disse damene og alle snakket som enn foss i munn på hverandre, og da de innså at jeg ikke hadde tydningens gave forsatte de med ett innviklet fingerspråk. Det var ikke mye jeg forstod av hva de sa, men de hadde en livsgnist og glede som begeistret meg. Mange av dem hadde en mengde med smykker rund halsen, armene og ikke minst i øra. Jeg var så heldig at jeg fikk et smykke av en av disse herlige eldre damene.

Noen herlige Masai damer

Kommet til Nairobi

-Nå er det kaldt her, sier Samson, godt pakket inn en tykk jakke.

Jeg har akkurat kommet ut av flyplassen her i Nairobi og det er som en deilig norsk sommerkveld der jeg nyter en frisk Kenyansk kveld i kortermet skjorte.

Etter at jeg startet fra Fredrikstad i natt kl 1 kom jeg frem til Nairobi nå i kveld ca kl 20 lokal tid. Med en lang flyreise bak seg er det deilig å komme frem, hel og fin. Ved flybyttet i Amsterdam var det et veldig regn- og tordenvær når flyet skulle inn for landing og det virket som om piloten slet med å kontrollere flyet, og det ble en usedvanlig hard landing der hele flyet smalt i bakken.

Vi dro rett på FPFK sitt gjestehus i Nairobi og under middagen så finner Samson og jeg tonen. Jeg tenker: makan til en hyggelig type med mye godt humør skal man lete lenge etter. Han tuller med de ansatte her og vi har det veldig moro. Når vi begynner å snakke om møter og om Gud ord, roper Samson begeistret ut:

-Jeg kjenner dette kommer til å bli mektig og jeg kjenner Guds kraft allerede nå! Jeg tenker at dette skal bli moro å være sammen han frem til onsdagen og det kribler i magen.

Dette er mitt første besøk hos Samson og jeg gleder meg til å se hva Bless er med å driver her nede i Kenya

Hilsen Thor Ivar

Thor-Ivar og Samson i Nairobi

Thor-Ivar og Samson i Nairobi

Egen blogg for misjon

Bless har opprettet en egen blogg for misjon. I første omgang vil den bli brukt i forbindelse med reiser til Kenya.