-Jeg kan ikke fatte at det kan være så mye skau, sier Jan idet vi passerer Trysil på vei mot Drevdagen for å ha vekkelsesmøte.
Samson som nettopp har vært sammen med Thor Ivar på masaimøter med dans og jubel ved Kilimanjaros fot sitter nå i litt stor Pizza bil sammen med to pratsomme brødre i Herren ved navn Erik og Jan. Et døgn forsinket har han kommet til Norge. Nå har han forlatt det sommervarme Kenya og det litt kaldere Østfold for å besøke et av Sveriges aller kaldeste steder nemlig Drevdagen ved Idrefjell.
Vi har liten tid siden det er fredag og møtet begynner kl 19. Temperaturen falt til under null grader allerede ved Elverum og nå er det litt is på veien flere steder. Det blir en rask hamburger på en bensinstasjon i Trysil som i følge Dagbladet er Norges mest fattige kommune. Idet vi passer svenskegrensen forstår vi at dette stedet er øde. Her møter vi nesten ingen biler og de få vi møter hilser vennlig på alle møtende biler. Ja, hyggelig er i alle fall svenskene.
Mindre hyggelig virker elgen som plutselig kommer springende ut i veibanen fra venstre, mens Jan bremser ned av all kraft. Hvordan våre venner som nettopp har vært her oppe for å skyte elg har klart å komme tomhendt tilbake uten noe elgkjøtt er for oss en gåte. Her går jo elgene langs veien. Her kan man jo fange elg med lasso. Vi forlater den øde veien og kommer inn på en enda ødere vei og vår afrikanske venn ser mer og mer betenkt ut.
-Kan det virkelig bo mennesker her ute på vidda?
Vi er på tur med Samson Kisemei for å skape interesse om misjon. Og dette ærend har brakt oss langt ut på det svenske høyfjellet. Her oppe må man reise 176 km bare få besøke et handlesenter. Ja, en vei altså. Det blir nemlig 176 km å kjøre tilbake også. Like langt unna ligger nærmeste sykehus.
-Kanskje jeg skal slutte å klage på at de har flyttet legevakta til Kråkerøy, tenker jeg stille.

 
Vi blir tatt imot med åpne armer, en fantastisk velkomst på Tallåsstugan. Folke og hans familie har en fantastisk historie å fortelle om hvordan Gud har gjort mirakler i deres liv. Lokalet er ganske så fullt. Mange kunne ikke komme, men likevel så er det mange som er samlet i lokalet. Jeg har med gitaren, men her oppe er jeg ikke alene om å spille. Vennene priser Gud, med både munnspill og gitar og søstrene synger også en engelsk lovsang slik at Samson også kan forstå.

Menigheten her er svært levende, de ber mye til Gud og vi merker at disse som samles har et dypt og rotfestet kristenliv. På kvelden ser vi årets første snøfall komme, dette er virkelig en idyllisk plass.

Neste dag går ferden videre til Viksjøfors som ligger i nærheten av Bollnäs. Jeg har kjent disse vennene i over 33 år, men jeg har aldri besøkt deres menighet. Men jeg har vært på mange teltmøter med vennene som også mange ganger har vært i Fredrikstad. Kirken deres er faktisk en skikkelig kirke med et lite spir. Denne kirken har venne fått helt gratis på forunderlig vis. Vi ser kirken fra huset hvor vi skal overnatte, den lyser opp der den ligge idyllisk på en topp i det lille samfunnet her. Våre venner i Sionforsamlingen forteller at de nettopp har besøkt vennene i Drevdagen og hatt en tredagers møtekampanje der. Vi smiler for oss selv vel vitende om at det er vi som er sterkt delaktig i at disse to flokkene har funnet hverandre og nå besøker hverandres møter selv om avstanden er ganske lang.
Sionforsamlingen opplever en god tid, mange av stedets narkomaner og drankere har kommet på møtene og blitt frelst. Dette har gjort inntrykk på både lokale myndigheter og innbyggerne i byene omkring dette tettstedet.

Det er fullt i lokalet når vi kommer. Batteriet på kameraet mitt er tomt pga en eller annen feil så bilder av den flotte kirken og de flotte menneskene der har jeg ikke fått dokumentert denne gang. Samson er i storslag denne kvelden. Han fyrer løs. Jeg prøver meg på en svensk tolking av prekenen og det syntes jeg selv fungerte veldig bra. Nordmennene i salen syns også jeg er flink, men svenskene er muligens ikke like begeistret over min Svinesund-svensk med Lisleby aksent. Samson forteller om brødunderet.
Jesus älskar dig, Jesus vil hjälpa dig, Jesus vil at du skall uppleva honom, roper jeg ut på halvsvensk mens Samson smiler fra øre til øre og vinner alles hjerter med sitt vinnende vesen. Mange ufrelste har kommet i kveld og de før høre om Jesus som er den samme i Afrika som i Sverige.
Søndag morgen er vi videre på farten. Denne gangen er det Centrumkyrkan i Falun som vi skal besøke. Her er virkelig Samson på hjemmebane. Vi møter en gammel dame ved navn Hilldur. Tidlig på 70-tallet reiste hun ut med tre barn, de to minste, ett og to år gamle.
-Praaaaiiiise the Lord, roper gamle Hilldur med en uttale som ikke engang Thor Heyerdal kan matche. Hun snakker både engelsk og swahili med Samson. Hun tørker tårer og vet at hun og hennes avdøde mann har vært med på å starte en virksomhet som har fått ringvirkning for titusener av mennesker. Da de kom til Masailand var det bare to masaier som var kristne og den ene av disse var Daniel, Samsons far. Han var i ferd med å bli en av masaienes øverste ledere, men så ble han frelst.

Centrumskyrkan har stor aktivitet på misjonsfronten. De annonserer flere misjonskonferanser og stevner og de driver med hjelpearbeid og misjon i flere land. Møtet begynner med salmesang og orgelbrus, men etter hvert blir det lovsang, men elgitar og bass. Hender går i været og vi priser Gud sammen. Agneta som var ett år da foreldrene fikk kallet til å reise til Kenya leder møtet. Hun og flere andre søstre har kledd seg med masaismykker og de forteller gripende om deres siste reise til Kenya.
Det er tydelig at Samson koser seg sammen med disse vennene som han kjenner så godt.

Søndag kveld meldes det snøvær over store deler av Norge. Jan som er vesentlig nøyere på detaljer enn det jeg er har heldigvis fått vinterdekk på bilen. Vi er bare i starten av reisen med Samson. Vi skal besøke en rekke steder i Østfold når vi kommer tilbake. I morgen tidlig reiser vi fra Falun, nå er det mørkt ute, men i dette boligstrøket er det litt av hvert som beveger seg ute i tussmørket. Naboen hadde ulv på tomten sin for et par år siden, sist år var det bjørn her, men vi har heldigvis ikke sett annet enn rådyr. Jeg håper ikke det er fullmåne i kveld, da er det ikke godt å vite hva som dukker opp… Uff, dette skulle jeg ikke skrevet, vi som er kristne tror jo ikke på slikt.