Sitter er på ett gjestehus i Loitokitok, langt ute i Masai land og ser toppen av Kilimanjaro som ruver så vakkert i landskapet med snø på toppen.  Tenker tilbake på denne dagen med mange gode inntrykk og jeg har fått møtt mange herlige mennesker.

Ved frokosten i dag så sier Samson at menighetene ser frem til at jeg skal komme og jeg setter derfor opp ett spørrende blikk på Samson. Uten å bli anfektet av min skeptiske holdning forteller Samson at når folket spurte om hvem jeg var, så hadde han svart: Han er en venn av Jan Brynildsen. Med dette var jeg mer en godkjent for å komme, da de hadde uttrykt at denne broderen ser vi frem til at skal komme da han er venn av «Jan – The fire preacher»

På ettermiddagen så ble det et besøkt i en menighet der Bless har sponset menighetsbygget for ikke lang tid siden. Menigheten ble startet under ett tre i 2010 og har nå vokst til omtrent 80 medlemmer. Moses, som er pastor i denne menigheten, uttrykte en veldig stor takknemmelighet for mirakelet som har hendt, slik at de har fått ett menighetsbygg. Det ble et veldig godt møte der og hele menigheten var åpen for evangeliet. Mange søkte frem til forbønn med sine behov.

-Denne bilen skal være velsignet sier Daniel, far til Samson.
Vi står utenfor lokalet etter møtet, men da starter møte nummer to, der Daniel preker om at alle ting i tempelet måtte innvies til tjeneste for Herren. Nå var det Moses som hadde kjøpt seg en bil og denne skulle avsettes til Guds rike. Til sist så la alle i menigheten hendene sine på bilen og ba om at denne bilen skulle bli en velsignelse for Guds rike.

Det å sitte sammen med gamle masai damer er en opplevelse for seg selv og de tar det som en selvfølge at du kan masai språket. Etter møtet var det mat til alle, med deilig kjøtt, ris og en mengde med deilig frukt. Etter hvert fikk jeg anledning til å sette meg ned sammen med disse damene og alle snakket som enn foss i munn på hverandre, og da de innså at jeg ikke hadde tydningens gave forsatte de med ett innviklet fingerspråk. Det var ikke mye jeg forstod av hva de sa, men de hadde en livsgnist og glede som begeistret meg. Mange av dem hadde en mengde med smykker rund halsen, armene og ikke minst i øra. Jeg var så heldig at jeg fikk et smykke av en av disse herlige eldre damene.