Etter terrorangrepet i Nairobi for noen uker siden har de skjerpet vaktholdet overalt i Nairobi. Vi har nå akkurat kommet til Nairobi og overalt der vi skal inn så blir vi skannet og kroppsvisitert. Vi har møtt Line Borgersen med team fra Tumaini og Robert Masaga i dag. Jeg skal videre sammen med Robert til Giribe for å besøke Daniel.

Ser tilbake på noen fine dager ute i Loitokitok området sammen med Samson. Dette arbeidet er noe alle på Bless bør være stolte av å være med på. Mennesker blir frelst, menigheter blir startet og områder blir forvandlet ved Guds nåde.

Kommer til å savne Samson når vi skilles i morgen, men det gledelige er at vi treffes i Norge snart, da Samson kommer på besøk 16 oktober. Be for vår venn og broder at Gud forsetter å velsigne han i tjenesten.

Det har vært noen hektiske dager her sammen med Samson der, vi har reist rundt å sett på det arbeidet som Bless er med å støtter. Mange menigheter er blitt startet og flere menighets bygg er blitt bygget.

I Oldoiyo Lenkai er de i ferd med å ferdigstille ett etterlengtet nytt bygg og dette er det siste bygget som er sponset av Bless. Når vi ankom for å ha ett lite møte der, var de i ferd med å legge på taket på det nye bygget. Menigheten var så takknemlige over å ha blitt sponset med dette, da det gamle bygget er i fred med å falle sammen. Problemet med det gamle bygget er at treverk som er bærende i veggene er i ferd med å bli spist opp av maurer. Maurene er ett stort problem i området, så her må vi bygge med murstein nå, sier Samson.  Mens vi står å ser på bygget som har ferdige bygget vegger, begynner arbeiderne å montere opp takstoler og lekter. De har som mål å ferdigstille taket i dag med stålplater sier Jakop som er pastor i menigheten og gliser til Samson: Du må komme på innvielsen av lokalet Samson!

En engasjert menighet med tro!
En veldig engasjert dame synger ut og hele menigheten lar seg rive med i lovprisning. Vi har nå kommet på besøk til David og han er bror til Samson og han heter David, og er pastor i denne menigheten. Kan fort forstå at denne menigheten har fått tak i noe spesielt når det gjelder sang og musikk. Lovsangslederen for kvelden synger engasjert og springer opp og ned i midtgangen. Noen danser, andre hopper, andre ler og noen gråter mens sangen løfter møte for hver setning som blir sunget. Det skal vise seg at denne menigheten er en menighet med tro og  som nå de siste årene har plantet 4 nye utpostmenigheter under seg. De har et problem og det er at de ikke har plass i menighets bygget lenger, til tross for at de har bygget ut lokalet en gang. Derfor har de satt i gang å bygge ett nytt stort bygg og fått reist alle veggene opp må.

Til nå har det kostet ca 120.000,- kr for det som er bygget og dette har vi brukt ca ett år på å bygge sier David. Dette er jo mye penger her ute og virker helt uoverkommelig å klare å få samlet inn. På mitt spørsmål om hvordan de har klart dette svarer David: Dette er bare ett mirakel og midlene har bare kommet inn, og det i hovedsak fra medlemmene i forsamlingen. Dette er et stor bygg som blir satt opp, men til tross for det sier David engasjert: når vi blir ferdig så kan hele menigheten komme på møte samtidig og da vil det nye bygget være fullt fra dag en!

 

Byen Loitokitok ligger langt ute i ødemarken og rundt om byen går alle de ville dyrene fritt rundt omkring. Vi dro tidlig av gårde på mandags morgen da vi hadde mange steder vi skulle besøke, og på veien så stopper Samson bilen og jeg ser der at flere giraffer går over veien. Samson forteller at de ser ofte løver, leoparder, elefanter, bøffler, sebraer og andre dyr også mens de kjører langs veiene. Når vi leses om David som tok bjørn og løve i skjegget og slo dem i hjel, da forstår vi hvilket mirakel dette var sier Samson. Eller når Samson rev i stykker en ung løve med bare hendene. Når Jesus forteller om den gode hyrde, så forstår alle her i området denne lignelsen. Vi passerer mange som som går å driver dyreflokkene sine mens vi kjører frem  og gjeterne har med seg kjepper, små sverd og spyd, akkurat som på bibelens dager.

 

Sitter er på ett gjestehus i Loitokitok, langt ute i Masai land og ser toppen av Kilimanjaro som ruver så vakkert i landskapet med snø på toppen.  Tenker tilbake på denne dagen med mange gode inntrykk og jeg har fått møtt mange herlige mennesker.

Ved frokosten i dag så sier Samson at menighetene ser frem til at jeg skal komme og jeg setter derfor opp ett spørrende blikk på Samson. Uten å bli anfektet av min skeptiske holdning forteller Samson at når folket spurte om hvem jeg var, så hadde han svart: Han er en venn av Jan Brynildsen. Med dette var jeg mer en godkjent for å komme, da de hadde uttrykt at denne broderen ser vi frem til at skal komme da han er venn av «Jan – The fire preacher»

På ettermiddagen så ble det et besøkt i en menighet der Bless har sponset menighetsbygget for ikke lang tid siden. Menigheten ble startet under ett tre i 2010 og har nå vokst til omtrent 80 medlemmer. Moses, som er pastor i denne menigheten, uttrykte en veldig stor takknemmelighet for mirakelet som har hendt, slik at de har fått ett menighetsbygg. Det ble et veldig godt møte der og hele menigheten var åpen for evangeliet. Mange søkte frem til forbønn med sine behov.

-Denne bilen skal være velsignet sier Daniel, far til Samson.
Vi står utenfor lokalet etter møtet, men da starter møte nummer to, der Daniel preker om at alle ting i tempelet måtte innvies til tjeneste for Herren. Nå var det Moses som hadde kjøpt seg en bil og denne skulle avsettes til Guds rike. Til sist så la alle i menigheten hendene sine på bilen og ba om at denne bilen skulle bli en velsignelse for Guds rike.

Det å sitte sammen med gamle masai damer er en opplevelse for seg selv og de tar det som en selvfølge at du kan masai språket. Etter møtet var det mat til alle, med deilig kjøtt, ris og en mengde med deilig frukt. Etter hvert fikk jeg anledning til å sette meg ned sammen med disse damene og alle snakket som enn foss i munn på hverandre, og da de innså at jeg ikke hadde tydningens gave forsatte de med ett innviklet fingerspråk. Det var ikke mye jeg forstod av hva de sa, men de hadde en livsgnist og glede som begeistret meg. Mange av dem hadde en mengde med smykker rund halsen, armene og ikke minst i øra. Jeg var så heldig at jeg fikk et smykke av en av disse herlige eldre damene.